Daglig leder Fredrik Vabog slutter i PTK
Fredrik Vabog har gjort en meget solid jobb som daglig leder i perioden 2015-2021. I de to første årene kombinerte Fredrik studier ved NHH med jobben som daglig leder før han gikk inn i en fulltids stilling fra og med 2017. Fredrik har tatt klubben med på en spennende reise i løpet av sin periode.
Listen over måloppnåelse er lang og noen nøkkelpunkter er gitt under:
– medlemsvekst fra 449 til 771 medlemmer.
– 2 eliteseriemesterskap
– elitedivisjonslag for herre og dame
– en rekke NM-titler til klubbens aktive
– flere landslagsspillere
– stabil og solid økonomisk fundament
– sosialt engasjement blant annet gjennom LIM-prosjektet på Slettebakken
– bærekraft gjennom miljøvennlige løsninger i driften av senteret
– nettverksbygging mellom klubbene på Vestlandet og mot NTF sentralt
– nettverksbygging mot øvrige idrettsklubber i nærmiljøet
– etablering av Norges Toppidrettgymnas (NTG) i Bergen som muliggjør satsning lokalt helt frem til internasjonalt nivå
– stor aktivitet med turneringer, nasjonale og internasjonale
– internasjonal anerkjennelse og priser for fremdragende gjennomføring av internasjonale turneringer
– oppbygging av et sterkt trenerteam og en god organisasjon
– spennende, inspirerende og lærerike arrangementer med Toni Nadal og Ruud-familien.
– utarbeidede planer for utvidelse av senteret med innendørs og utendørs tennisbaner
Fredrik har vist en stor tennisglede og et glødende engasjement for klubben. Han har stått på både tidlig og sent, helg og hverdag, alltid tilgjengelig for store og små. Det er med trist hjerte vi gir slipp på Fredrik. Samtidig har vi stor forståelse for hans valg om å prøve en karrierevei som er nærmere knyttet til hans utdannelse fra NHH. Vi ønsker Fredrik masse lykke til og vil benytte Fredrik sine tjenester fra Oslo i noen grad også etter flytting. Kanskje får vi se Fredrik tilbake igjen i Bergen, Norges vakreste by, på et senere tidspunkt!
Fredrik har skrevet følgende takkebrev:
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Min tid i PTK har virkelig vært en reise – full av glede, lidenskap, læring, utfordringer, milepæler og uforglemmelige øyeblikk.
Mitt første møte med tennisspillende bergensere skjedde i 2011 i rollen som turneringsleder for en sommercup i min hjemby, Sandefjord. Bare noen uker senere satte jeg kursen mot Bergen for å starte studiene på Norges Handelshøyskole, og det tok bokstavelig talt ikke mange dagene før jeg fikk min første av mange fremtidige roller i PTK – assistenttrener for klubbens konkurransegruppe. På den tiden hadde jeg et beskjedent ønske om å få være en del av et tennismiljø ved siden av studiene slik som i ungdomstiden, men lite ante jeg da om hvilken reise jeg hadde foran meg.

Jeg er heldig som har fått følge og bidra til PTK sin ferd mot å bli en av Norges største og mest veldrevne tennisklubber. På vei inn hovedinngangen på BTA hender det ofte at jeg tenker tilbake på de gangene jeg stod timevis med iskaldt vann opp til knærne sammen med et par dusin engasjerte spillere og foreldre for å gjenreise boblen over de gamle grusbanene, etter store og plutselige snøfall, der BTA står den dag i dag. Nå for tiden skal det derimot ikke mye til før vi klager over at tennisnettet er et par centimeter for høyt eller halltemperaturen er en grad under idealnivå. Perspektiv er et gode. Det har ført til at jeg har satt enda mer pris på den tilliten jeg har fått, det ansvaret jeg har blitt tildelt, de rollene jeg har bekledd, de menneskene jeg har lært å kjenne og alle milepæler vi har oppnådd sammen.
Mine første to år i PTK var som assistenttrener for klubbens konkurransegruppe, som underveis ble utvidet til «Team Bergen» – en samling av alle Bergens største tennistalenter. Det var en ære, og samtidig en utfordrende oppgave, å få instruere og veilede ambisiøse juniorer som både holdt et lavere, tilsvarende og høyere spillernivå enn meg selv. Jeg lærte mye som person og trener i denne perioden, og trenerjobben utviklet meg også som spiller.September 2013 stod BTA ferdig bygget – en historisk begivenhet for både klubben og meg personlig, som hadde begynt å utvikle et bankende hjerte for PTK. Åpningen var et betydelig løft for tennissporten i Bergen, og siden den gang har pilen bare pekt én vei for medlemsutvikling og aktivitetsnivå i både klubben og byen. Jeg fortsatte som timeansatt trener inn i klubbens nye team, som fra det ene øyeblikket til det andre gikk fra å utgjøre ett snaut årsverk til å bestå av to heltidsansatte trenere, én heltidsansatt resepsjonist, én deltidsansatt daglig leder og flere deltidsansatte trenere og øvrige medarbeidere.Det var en stor omveltning for både klubben, medlemmene og meg selv. Jeg brukte noe tid på å tilpasse meg og finne min plass i den nye organisasjonen. Høsten 2014 ble jeg oppgradert til en 60 % stilling som skulle vise seg å bli for krevende for meg å kombinere med mine masterstudier. Jeg tok imidlertid med meg verdifull erfaring fra disse månedene, både profesjonelt og personlig. Våren 2015 tok jeg på meg stadig mer administrativt ansvar, og 1. august samme år takket jeg, med skrekkblandet fryd, ja til å innta den tungtveiende posisjonen som daglig leder i PTK.Reisen siden den gang er et eget kapittel i seg selv.Veien jeg nå har tatt er å anse som et rent karrierevalg. Mange kan sikkert spørre seg hvordan man kan finne på å forlate en drømmejobb, og jeg har gått ut av tellingen over hvor mange ganger jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet. Det har vært vanskelig å gi slipp på en jobb som jeg trives så godt i og har et så brennende engasjement for. Noen ganger i livet er det imidlertid tid for å søke nye utfordringer, opparbeide seg nye erfaringer og tilegne seg nye perspektiver. Nå har den tiden kommet for meg. Mitt neste steg i karrieren som siviløkonom er stillingen som «Production Controller» hos GodtLevert Gruppen i Oslo. Så er mitt fremste ønske at klubben finner en dyktig erstatter, til det som har vært min drømmejobb de siste årene, som kan utvikle PTK videre mot sin visjon og sine mål.30. april 2021 kommer min ti års lange begivenhetsrike reise til en ende. Fram til det kommer jeg til å nyte hver dag og hvert møte med kolleger og medlemmer, som det forhåpentligvis blir mange av til tross for pandemien. Snart starter et nytt kapittel i mitt liv. Jeg ser meg tilbake med takknemlighet og stolthet. Byen, klubben, anlegget og menneskene har betydd mye for meg, og jeg håper at jeg har klart å sette et fotavtrykk som har betydd og vil bety noe for mange. Idretten er en viktig samfunnsaktør, og min største ambisjon i PTK har vært å tilrettelegge for at både unge og eldre kan få like stor glede av idretten som den måten den har formet meg.Dette er imidlertid intet farvel. Styret og jeg har kommet til enighet om at jeg fortsatt kommer til å spille en rolle i PTK i tiden framover, dog stort sett på distanse med Hardangervidden imellom oss. Sammen skal vi skape Norges beste tennisklubb.Det er mange jeg ønsker å takke for alle erfaringer og opplevelser i løpet av min tid i PTK. Det er flere enkeltpersoner jeg kunne ha trukket fram, men et utvalg av de nærmeste vil få en personlig hilsen litt senere. Nå vil jeg benytte anledningen til å takke min arbeidsgiver, dvs. alle styremedlemmer jeg har hatt gleden av å samarbeide med, for tillit, oppfølging, utfordringer og støtte gjennom mine seks år som daglig leder. Videre vil jeg takke alle mine kolleger, totalt 57 medarbeidere med 16 ulike nasjonaliteter, for godt samarbeid, stor innsats og uforglemmelige øyeblikk som vi har klart å skape i fellesskap. Til slutt er jeg takknemlig for alle vennskap og bekjentskap som jeg har vært så heldig å få utvikle med klubbens medlemmer og samarbeidspartnere. Jeg håper og tror at det er mange relasjoner som vil vare livet ut, og oppfordrer dere til å ta kontakt når dere er innom hovedstaden.
Jeg ønsker PTK alt det beste og masse lykke til i tiden framover. Tusen takk for meg!